Gå til hovedinnhold

Samisk-inspirert dagstursekk - RESULTAT

FOR EIT RESULTAT!
Eg er fornøyd. Sekken vart ikkje slik eg først teikna han - som ein samisk-inspirert Fjällräven Kånken-kopi, men han vart likevel til slutt slik eg til slutt ønska han. Det eksisterer berre ein av denne sekken, og det vil aldri eksistere meir enn berre ein av han. Min sekk er unik, og eg er fornøyd!


Sekken har to festepunkter med stramming for fiskestang, vandrestavar eller liknande av lærreim og reingevir. Om ein har karabinkrokar eller kompresjonsstroppar, har han elles gode festemoglegheiter langs bomullsbandet på heile framsida.


Han har polstra bærereimar og handtak av ekte reinskinn.


Den store opninga gjer at ein får god oversikt over innhaldet i sekken. Innvendig har sekken ei stor lomme med sitteunderlag og plass til ein bærbar PC, samt ei mindre lomme for telefon, kamera eller anna.



Sekken har rullelukking med spenne av reingevir, som er inspirert av lukkesystemet på pakkposar til turbruk.


Sitteunderlaget er meint for å vere i sekken til ei kvar tid. Det er også med på å stive opp sekken, og gjere han betre å ha på ryggen.




Imponert?
Det bør du vere.

Eg opplevde dette prosjektet som ganske langt over mine ferdigheiter. Læringskurva har vore bratt dei timane eg har sete ved symaskina!

Det er nok òg eit prosjekt som er både vanskeleg og dyrt å gjennomføre i grunnskolen. Men med enklare og billigare materiale, samt god opplæring på symaskin på førehand, vil eg tru det fint lar seg gjere å lage enklare modellar, som elevane for eksempel kan bruke som gymsekkar.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Trykk på stoffnett

Den andre øvinga på studiet var trykk, og vi fikk da utdelt kvart vårt stoffnett til å sette våre eigne trykk på. Vi skulle lage trykk inspirert av samisk mytologi, og eg valte å trykke samiske symbol for ulv, bjørn, fisk og rein. Etter å ha teikna symbola på papir skrapa eg dei over på mosegummi, for å deretter klippe dei ut. På bitar av plexiglass limte eg på korker på eine sida, og symbola på den andre. Dette vart brukt som stempler. Eg trykte deretter stempla i farge og fordelte dei forskjellege symbola utover stoffnettet. Eg valte å teikne rundt kantane på symbola med svart stofftusj for at det skulle bli meir framståande. I undervisningssamanheng kan dette arbeidet bli gjort på dei fleste trinn. På dei laveste trinna kan elevane få utdelt ferdige tøyposar, og kanskje òg ferdige trykkstempel. Medan jo lengre opp i trinna ein går kan ein dele opp arbeidet i fleire deloppgåver, som for eksempel å sy posen, teikne eigne trykk, lage stem

Keramikk - å fortelje med leire

På studiesamling i Alta i januar fekk vi prøve ut forskjellig med leire. Eg laga ei plate, forma som eit todimensjonalt hus, som kunne blitt eit dørskilt, og brukte kjevle og kniv. Eg laga ein kopp med pølseteknikk, kor ei først rulla lange pølser som eg etterpå la i ein kveil, før eg brukte vatn, kniv og fingrene til å dra leira saman mellom "pølsene" i kveila. Eg brukte ei ferdig form og prøvde å lage skål, men den vart deformert da eg skulle løysne den, og eg endra like greit forma heilt, og forma den til eit hjarte. Eg prøvde også teknikken med dreiebenk, for å lage ei skål eller ein kopp, men eg lukkast ikkje med det. Enten brukte eg for mykje vatn, slik at emnet sklei av, eller så brukte eg for lite vatn og friksjonan vart så stor at emnet var øydelagt. Etter eit døgn tørking, medan leira enda var noko fuktig, farga vi utprøvingane med begitning - flytande leire med tilsett farge. Arbeidskrav - Å fortelje med leire Arbeidskravet innan kjeramikk var

Krympeboks - pennekopp

Oppgåva var spikking med dekor, og eg hadde sidan byrjinga av dette studiet sett fram til lage meg ein egen turkopp i tre. Men da dette emnet kom midt i korona-tida, med heimekontor og gjesterommet som treverkstad, og samtidig tett opp under innspurten til bachelorinnlevering, fann eg det mest fornuftig å gjere det enklare for meg sjølv. Etter tips frå lærar, valte eg å lage ein krympeboks. Da dei som bur i Finnmark har rett til å ta ut trevirke til husflid på Finnmarkseiendommen sin grunn, starta eg prosessen med ein skitur. Og da nærområdet hovudsakleg består av bjørk, som jo er eit hardt og sterkt treslag - og dermed godt eigna for oppgåva, hogg eg ei passeleg stor bjørk, med tjukk nok stamme til ein pennekopp, men også lita nok til at eg ikkje gjorde eit stort inngrep i den allerede så tynne bjørkeskogen. Da eg kom heim saga eg ein kubbe i ønska lengde (høgde på pennekoppen), omtrent 12 cm, bora eit hòl tvers gjennom, bredt nok til kniven, og byrja deretter og spikke.